Det er vel først nå vi begynner å ane konsekvensene av vårt valg av drivhus. 13 kvadratmeter er ikke akkurat så lite som vi trodde, men kjenner jeg Berit rett, så skal vi nok klare å fylle opp drivhuset. Jeg har jo etterhvert tilegnet meg ganske god erfaring med å bære hjem blomster og andre planter fra byen, he,he,he.....
Men nå er ihvertfall grunnarbeidet med sålen til drivhuset påbegynt. Noe sent sett i forhold til hva jeg har sagt tidligere, men jeg glemte blåleira. Den er jo så tung å jobbe med, at jeg rett og slett gikk lei. For å få sålen på plass, så gjenstår det nå å vatre det opp og passe på at målene stemmer sånn nesten med tegninga. Spennende bllir det ihvertfall om alt stemmer når veggene kommr på plass.
Ellers kan vi jo nevne at et av glassene som skal brukes til drivhuset, eksploderte med et kraftig smell, da vi flyttet glassene fra pallen de stod på og inn på et mer egnet sted. I ettertid har jeg forstått det slik, at det vi har kjøpt er herdet drivhusglass. De skal visstnok ikke tåle så mye om kanten av glasset kommer bort i noe. Tydeligvis det vi opplevde.
Så nå er spørsmålet: Klarer vi å sette opp resten av drivhuset uten at glassene eksplodere? Dere kan tro vi er spente; ihvertfalll så er Berit spent. Hun ble nærmest livredd da det smalt sist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar